Virginia innførte i 2010 et skattefritak for datasentre og fikk en tett konsentrasjon av anlegg. Nå har samme delstat lagt en forbruksavgift på datasentrenes strømforbruk: 0,011 dollar per kilowattime fra 1. juli 2026, med opphør i 2028. Virginia har ikke blitt teknologifiendtlig, og skattefritaket gjelder fortsatt. Men delstatens eget utredningsorgan JLARC regnet i desember 2024 ut at hver dollar i tapte inntekter fra fritaket ga anslagsvis 48 cent tilbake til delstatskassen. Min konklusjon er at noen har regnet på nytt.
Nytten ligger i byggefasen, kostnaden i driften. Good Jobs First la i 2016 til grunn at et datasenter i drift trenger 30–50 faste ansatte, og fant at elleve amerikanske gigantavtaler hadde kostet i snitt 1,95 millioner dollar i subsidier per fast stilling.
Gallup målte i mars 2026 at 71 prosent av amerikanerne motsetter seg et KI-datasenter i nærområdet sitt, 48 prosent sterkt. Grunnene er konkrete: strømprisen, vannet, støyen, hva kommunen fikk tilbake. Ikke alle historiene holder. Vannuttaket i Georgia som gjerne beskrives som gjort uten tillatelse, gikk gjennom to umålte tilkoblinger, drøyt 29 millioner gallon, og ble fakturert i etterkant uten sanksjon. Innvendingene blir ikke svakere av at den verste versjonen var feil.
Over det lokale føres en annen samtale, og den føres ærlig. Demis Hassabis, da toppsjef i Google DeepMind, satt i april 2025 hos Scott Pelley i 60 Minutes. Om nytten: «I think one day maybe we can cure all disease with the help of AI.» Slutten på sykdom, spurte Pelley. Innen rekkevidde, svarte Hassabis, kanskje innen omtrent et tiår, han så ikke hvorfor ikke. I samme intervju nevnte han to bekymringer. Den ene er at brukere gjør om systemene til skadelige formål. Den andre er systemene selv når de blir mer autonome og mer kraftfulle: om vi kan beholde kontrollen, om de er i tråd med verdiene våre og holder seg innenfor rekkverkene. Er kappløpet om KI-dominans et kappløp mot bunnen for sikkerheten, spurte Pelley. En av hans største bekymringer, svarte han. Ressursene og tempoet er bra for utviklingen, men de kan få aktører til å ta snarveier, og sikkerhet og ansvar er et av hjørnene som kan kuttes.
Det er uvanlig. Han viker ikke unna noen av endene: sivilisatorisk nytte mot sivilisatorisk risiko, begge samtidig. Men den aksen har ingenting å si til naboen som lurer på hva strømregningen blir. Naboens spørsmål ligger ikke mellom nytte og risiko. Det ligger mellom hvem sin nytte og hvem sin kostnad. Det spørsmålet har forkjempere, men de sitter i kommunehus, og ingen bærer argumentet oppover til det nivået der han snakker. Ingen er uærlig her. Han svarer godt på sitt spørsmål. Det andre har en forkjemper i Sirdal.
Sirdals ordfører Jonny Liland sa ja til et datasenter. I et intervju med E24 beskriver han situasjonen: tomten ligger inntil Statnetts transformatorstasjon, der Nordlink-kabelen går til Tyskland. Han argumenterer med at Sirdal var en fattig jordbrukskommune og har blitt en av Norges rikeste på kraften den produserer, at rundt 95 prosent av den sendes ut, og at noe av verdien burde bli igjen. Reguleringsplanen ble endret i en forenklet prosess uten konsekvensutredning. Statsforvalteren i Agder kaller vedtaket rettslig tvilsomt og har stanset arbeidet mens klagene behandles, så saken er uavgjort. Argumentet om hvem som har nytten kommer fra den som sa ja, ikke fra dem som protesterer.
Det mangler altså ikke én halvdel i samtalen. Det mangler to. Dekningen beveger seg mellom hype om hva modellene skal kunne og alarm om hva de kan stelle i stand. Midten rapporteres knapt: hva KI faktisk har gjort, med navn og resultater. Følgen er lokal. En kommune hører utbyggeren si jobber og motstanderne si strøm og vann. Ingen sier hva regnekraften skal brukes til. Da framstår hver hall som ren utvinning, noe som tar fra bygda og gir et annet sted.
Midten finnes. Nobelprisen i kjemi 2024 gikk med én halvdel til David Baker for beregningsbasert proteindesign og med den andre halvdelen i fellesskap til Demis Hassabis og John M. Jumper «for protein structure prediction». AlphaFolds åpne proteindatabase åpnet 22. juli 2021 med drøyt 360 000 strukturprediksjoner, deriblant hele det menneskelige proteomet. Den har vokst til over 200 millioner strukturprediksjoner, og EMBL-EBI oppgir over 3,4 millioner brukere i 190 land. Og ett resultat fra den: i 2024 pekte et AlphaFold-søk ut proteinet Tmem81 som del av komplekset på sædcellens overflate som binder seg til egget, sammen med Izumo1 og Spaca6, og forsøk på sebrafisk og mus viste at proteinet er nødvendig for hannlig fertilitet. Publisert i Cell i desember 2024. Det er ikke et løfte. Det er en pris, en database og ett enkelt resultat, og ingenting av det står i det underlaget en kommunepolitiker får på bordet.
Datasentrene kommer til Norden for kraften og kulden, og det vises i køen. Svenska kraftnäts køtabell for 2. september 2026 viste datasentersøknader på 6 984 megawatt i transmisjonsnettet, hvorav 5 169 megawatt i prisområde SE3. Køen er ingen prognose, påpeker Svenska kraftnät. Men det er køen som skaper presset.
Norge har hatt registreringsplikt for datasenteroperatører siden 1. januar 2025, med Nkom som tilsynsmyndighet. I Stortinget ble et forslag om konsesjonsplikt nedstemt i mars 2026, men Stortinget ba samtidig regjeringen utrede samfunnsnytten av datasenteretableringer. Energinet i Danmark satte i mars 2026 nye tilknytningsavtaler for store laster — datasentre, batterier og Power-to-X — på pause, etter at forespørslene hadde nådd omkring 60 gigawatt mot en makslast på rundt sju. Sverige avviklet den reduserte energiavgiften for datasentre 1. juli 2023, etter at Riksrevisionen i 2022 fant klare mangler i beslutningsgrunnlaget og at ingen evaluering var gjort. Vi har allerede gjort Virginias reise, uten debatt.
Hässleholm er tilfellet. Alt som følger står på kommunens egen spørsmål-og-svar-side, sist oppdatert 2. november 2026. Kommunstyrelsen, kommunens formannskap, godkjente intensjonsavtalen med Panattoni 10. juni 2026. Den er ikke juridisk bindende. Den gjelder 300 megawatt og cirka 20 hektar i Hässleholm Nord, et område på cirka 200 hektar. Kommunen skriver selv hva 300 megawatt betyr: omtrent fem til seks ganger dagens effektnivå i Hässleholm by. Anlegget beskrives som hyperscale i to etapper: E.ON har gitt en første positiv tilkoblingsindikasjon på 150 megawatt til rundt år 2033, og Panattoni kommer derfor til å søke om ytterligere 150 megawatt. Om det blir én eller to etapper, er ennå ikke avklart. Panattoni har sammen med E.ON startet en nettutredning som skal gi kostnadsindikasjon og foreløpig tidsplan, anslått til mellom 6 og 18 måneder. Deretter en forstudie på mellom 3 og 9 måneder. Avtalen ble skrevet først. Kostnadsindikasjonen kommer mellom seks og atten måneder senere, og hele utredningskjeden er ferdig tidligst etter ni måneder, senest etter tjuesju. Om jobbene skriver kommunen at antallet ikke lar seg si, siden det ikke er avklart hvilke selskaper som skal bruke anlegget, men at det i drift «kan skape et betydelig antall permanente arbeidsplasser». Den nøyaktige virksomheten blir avhengig av framtidige dialoger mellom Panattoni og interesserte leietakere. Kommunen kan altså ikke selv si hva kapasiteten skal brukes til. Det er ingen anklage; slik fungerer en utleiemodell. Men da har spørsmålet om nytten ingen adressat heller.
På samme side svarer E.ON at strømprisen settes dag for dag på kraftbørsen, styres av vær, temperatur og tilgjengelig produksjon, og at en stor forbruker av dette slaget ikke påvirker den. På spørsmålet om en ny stor tilkobling påvirker andre selskapers mulighet til å etablere seg eller vokse, svarer E.ON at hele strømnettet påvirkes, at forsterkninger må anskaffes og gjennomføres, og at det påvirker når nye kunder kan få tilkoblingen sin. Der står svaret på det lokale spørsmålet. Kostnaden kommer ikke som en høyere strømregning. Den kommer som at noen andre må vente.
Hvordan tilkoblings- og tariffkostnaden fordeles mellom datasenteret og øvrige kunder, lar seg ikke lese ut av åpne kilder. En kommune som sier ja i juni og får tallet lenge etterpå, er ikke lurt. Den beslutter uten tallet. Jeg har stått i nok etableringsprosesser til å vite at rekkefølgen sjelden er den som ser rimelig ut i ettertid: intensjonsavtalen først, tomten deretter, spørsmålet om hvem som betaler strømmen fram til tomtegrensen sist. Det er verken korrupsjon eller dumhet. Den som har det travelt, tjener mest på at avtalen skrives før tallene finnes.
Fem spørsmål burde stilles før beslutningen. Er tilkoblingen garantert eller bare indikert? Hvilke av jobbene er permanente, og hvem er arbeidsgiveren? Hvem betaler nettforsterkningen om etappe to aldri bygges? Hva koster det å si ja til etappe én om etappe to uteblir? Og hva skal regnekraften brukes til?
Dette er et scenario med eksplisitte antakelser: modellenes evner fortsetter å stige, kostnaden per evne faller, etterspørselen etter regnekraft vokser. Den bærende antakelsen er at søknadsvolumet i seg selv tvinger fram et politisk svar, uansett hvor mye som bygges. Danmark er mitt eneste tilfelle: Energinet satte på pause på grunnlag av søknadsvolum, ikke tilkoblet last. Ett tilfelle gjør mekanismen mulig, ikke sannsynlig. Bruddpunktet er om volumet utløser vedtak uten tilkoblet last, i to ledd: nye svenske, norske eller danske parlamentsvedtak om tilkoblingskø, skatt eller konsesjon i 2027 til 2029, og overprøvde eller opphevede kommunale planvedtak for datasentre hos statsforvaltere og länsstyrelser, telt per år. Kostnadspåstanden prøves separat, mot husholdningenes nettleie per nettselskap og kommune i Nils Holgersson-rapporten og hos Energimarknadsinspektionen, mot den allmenne prisutviklingen. Teksten påstår ikke at datasentre driver nettkostnadene; Svenska kraftnäts rundt 215 milliarder i løpet av tiåret er elektrifisering, havvind og reinvestering. I motscenarioet rekker reglene å endres, og kostnaden lander på datasentrene selv eller på prosjekter som aldri blir noe av.
Slik ser underlaget ut. Kostnadsindikasjonen drøyer opptil atten måneder, hele utredningskjeden opptil tjuesju. Nytten avhenger av leietakere som ikke finnes ennå. To kolonner, begge tomme. Vedtaket er fattet.
Kildenoter
Der jeg går utover det som lar seg belegge, markerer jeg det i løpende tekst. To opplysninger fortjener et særskilt forbehold: protokollen fra Hässleholms kommunstyrelse, § 126, har jeg ikke lest, bare kommunens egen redegjørelse for vedtaket, og opplysningene om Sirdal hviler på E24s intervju og på norsk nyhetsdekning, ikke på kommunens dokumenter eller statsforvalterens vedtak.
Kilder. Virginia: Joint Legislative Audit and Review Commission, rapport om datasenterindustrien, desember 2024; delstatens forbruksavgift på datasentres strømforbruk, i kraft 1. juli 2026 · Good Jobs First, Money Lost to the Cloud, 2016 · Gallup, måling 2.–18. mars 2026 · Fayette County, Georgia, om umålt vannuttak, 2026 · Demis Hassabis i 60 Minutes, CBS, Scott Pelley, først publisert 20. april 2025 · Kungliga Vetenskapsakademien, Nobelprisen i kjemi 2024, kunngjort 9. oktober 2024 · EMBL-EBI, AlphaFold Protein Structure Database · Deneke mfl., «A conserved fertilization complex bridges sperm and egg in vertebrates», Cell, desember 2024 · Svenska kraftnät, køtabell for transmisjonsnettet per 2. september 2026, og investeringsplan for transmisjonsnettet · Nkom, registreringsplikt for datasenteroperatører fra 1. januar 2025 · Energinet, pause for nye tilknytningsavtaler, mars 2026 · Riksrevisionen, Statliga insatser för att stimulera investeringar i datacenter, RiR 2022:18 · Hässleholms kommune, spørsmål og svar om den planlagte datasenteretableringen på Hässleholm Nord, oppdatert 2. november 2026, inkludert E.ONs svar · Ada Lea, «Datasenteropprør i Sirdal: – Mange søvnløse netter», E24, 7. november 2026
Egen resonnering. At Virginias forbruksavgift er følgen av en omregning, er min konklusjon, ikke delstatens begrunnelse. At de to samtalene ligger på ulike akser — nytte mot risiko, og hvem sin nytte mot hvem sin kostnad — er min beskrivelse, ikke noe noen av de siterte sier. At kostnaden viser seg som at noen andre må vente, snarere enn som en høyere strømregning, er min lesning av E.ONs to svar lest ved siden av hverandre. De fem spørsmålene er mine, formulert ut fra egen erfaring med industrielle etableringsprosesser, og de er ikke hentet fra noen kilde.