Den sjette oktober slapp OpenAI over sju hundre matematiske manuskripter på én gang, skrevet av en modell som ikke engang er sluppet. Påståtte løsninger på åpne problemer, i en haug, over natten. Tre ble trukket tilbake innen et døgn, og den eksterne granskingen har knapt begynt. Men det er ikke det som er hendelsen. Hendelsen er at det kom så mye, så fort.
Matematikerne har tatt det hardt. Proofs and Prompts samlet over hundre svar fra forskere etter slippet, og de spenner fra nysgjerrighet til sorg over en arbeidsmåte som er på vei bort. Hugo Duminil-Copin, Fieldsmedaljør, skrev at sjokket var enormt og at han var lammet — men også at vi i morgen finner en vei videre. Scientific American hadde allerede før slippet spurt: hvis KI kan matematikk, hva er da poenget med matematikere?
Jeg forstår dem. Dette er ikke et verktøy som har tatt over et trinn i arbeidet. Det er et livsverk som komprimeres til noen timers beregning. Noen har sittet tjue år med et problem og leser nå at det kanskje er avklart i én fil blant sju hundre, og at ingen ennå har rukket å se på den.
Og hvorfor skulle det stoppe ved matematikken? Matematikken kom først fordi den er lettest å kontrollere, ikke fordi den er vanskeligst. Jeg tror fysikken står nærmest, så biologien. Overalt der et resultat kan prøves uten at noen trenger å bygge noe, kommer det samme til å skje.
Det jeg tror vi må venne oss til, er at det ikke lenger er menneskelig tankekraft det er knapt med. Raskere, bedre, billigere er hele argumentet, og det trenger ikke gjelde alt for å gjelde nok. Jeg har bygget en karriere på å være den som tenker gjennom ting for andre. Jeg vet hva jeg snakker om.
Scott Aaronson er kompleksitetsteoretiker og jobbet en periode med sikkerhetssprørsmål hos OpenAI. Han kalte den sjette oktober en av de største dagene i matematikkens historie. I samme åndedrag sa han at så godt som ingen av bevisene ennå er forstått av noe menneske. I haugen lå et påstått bevis for Unique Games-formodningen, som kona hans — også kompleksitetsteoretiker — har arbeidet for å bevise i hele den tiden han har kjent henne. Han mener likevel at det er uholdbart å ville holde modellene borte fra åpne problemer, og han er tilbake på universitetet i Austin.
Selv kommer jeg ikke til å slutte å tenke fordi noen andre tenker raskere. Jeg kommer til å snekre videre også, og ingen snekrer fordi det er den billigste måten å få en hylle på. Skogen bryr seg ikke om hva som ble sluppet på GitHub. Tiden med familien blir ikke kortere fordi en modell regner fortere.
Ingenting av det jeg liker best har jeg gjort fordi jeg var mest effektiv til det.